bymuseet i bergen museene | bergen skolemuseum

Årboka 2012

Vi gleder oss over å kunne presentere nok en utgave av Årbok for norsk utdanningshistorie. Årets hefte spenner vidt, med tematikk fra tidlig syttenhundretall til midten av forrige århundre. En tendens i 2012-årgangen er nok at fokus ligger mer på skolens innhold, på ideologi og pedagogikk, enn på institusjonell historie. Som vårt sentrale sted for religiøs, moralsk og politisk oppdragelse har skolen alltid vært en kampplass der ideer har brutt mot hverandre og der ideologiske hegemonier har avløst hverandre. Som mange av våre lesere vil vite, er nettopp dette noe av det som gjør skolehistorien til slikt et spennende felt, og ofte et priviligert utsiktspunkt til mer generelle strømninger i tiden.

Oddvar Johan Jensens artikkel om katekismene går til kjernen av dette. Allmueskolens første fase har vært mye behandlet i årboka, men Jensens mer teologiske innfallsvinkel til tiden, fokuset på kateketiseringen, får frem andre sider ved 1700-tallets skole, og minner oss på nytt om begrunnelsen for hele denne historien. Også Marit Lahn-Johannessen tar oss med tilbake til 1700-tallet. Rektor Fredrik Christian Holberg Arentz var ikke bare et vitenskapelig talent, vår første matematiker av format, og læreren til et kobbel vitenskapsmenn, diktere og politikere som skulle sette sitt preg på senere norsk historie. Han var også sentral i den prosessen som begynte med den gamle presteskolen og endte i den moderne tids gymnas.

Jensen tar oss som sagt tilbake til allmueskolens begrunnelse. Den første større kampen om denne skolens innhold fant sted da den fra midten av 1800-tallet av ble utfordret av et nytt ideal om medborgerdannelse. Skolepolitikk var nå del av en kulturkamp der grundvigianismen og folkedanningstanken spilte en viktig rolle. Påvirkningen på leseopplæringen står i fokus når Sveinung Nordstoga setter dette i en større nordisk sammenheng i sin artikkel om Grundvigianismen i Norden.

Årbokas lengste artikkel er Asbjørn Tveitens arbeid om okkupasjonstidens lærebøker og ansatser til skolereform. Norsk skolehistorie har vært lite opptatt av de alternative veiene, unntakene, fastslår Tveiten, og stiller spørsmålet om man ikke dermed har gått glipp av noen kilder til allmenne innsikter. Kanskje kan det eksepsjonelle i okkupasjonstiden "hjelpa oss til å sjå den allmenne, men likevel ofte utegløymde, samanhengen det er mellom ideologi, skuleorganisasjon og innhald i skulen". Lærebøkene Tveiten presenterer, som vi kjenner fra Skolemuseets samlinger, er i alle tilfelle slående vitnesbyrd om en spesiell tid og et spesielt tenkesett.

Årbokas to avsluttende artikler har tyngdepunkt i mellomkrigstiden. Det skal innrømmes at vi ble litt usikre her i redaksjonen, da vi mottok Arnfinn Gravems manuskript om friluftskolen på Sandaker. Friluftskoler kjente vi lite til. Men nå vet vi mer. Gravems artikkel gir en flott presentasjon av et spennende skolehistorisk fenomen, riktignok lite, og nært knyttet til tuberkuloseepidemien, men samtidig del av en større internasjonal bevegelse. Reformpedagogikken er et tema vi kjenner bedre, som en av de viktigste strømningene i den moderne skolehistorien. Odd Asbjørn Mediås' grundige artikkel gir oss både et godt overblikk over bevegelsen som helhet, og ikke minst et blikk på reformpedagogikkens betydning for de praktiske fagene.

God lesning!

 

 

Årbok for norsk utdanningshistorie 2012:

Oddvar Johan Jensen: Katekismeundervisningen i allmueskolen på 1700-tallet.

Marit Lahn-Johannessen: Fredrich Christian Holberg Arentz.

Sveinung Nordstoga: Grundtvigianismen i Norden - morsmål, leseopplæring og nasjonsutvikling.

Asbjørn Tveiten: Skulen vi ikkje fekk. Ein analyse av lærebøker utgjeve under andre verdskrigen.

Odd Asbjørn Mediås: Reformpedagogikken - en revolusjonerende bevegelse for utvikling av de praktiske fag.

Arnfinn Gravem: Sandaker og andre friluftsskoler.

  

Del dette med andre:
Bilde til: 1110_0