bymuseet i bergen museene | bergen skolemuseum

Årboka 2013/2014

Kjære leser. Det er med glede vi kan presentere en ny utgave av Årbok for norsk utdanningshistorie. I de siste årgangene har vi holdt et visst fokus på disiplinen selv, skolehistorieskrivningen. Hva har vært, og hva er dens særpreg? Hvilken rolle spiller den i dag, og hvilken rolle kan den spille i fremtiden?

I vårt naboland Danmark er man godt i gang med utgivelsen av et stort nytt skolehistorisk oversiktsverk: Dansk skolehistorie. Hverdag, vilkår og visioner gennem 500 år. I årets første artikkel forteller redaktørene Charlotte Appel og Ning de Coninck-Smith om arbeidet med dette verket, hvordan de har tilnærmet seg feltet og hva som er kommet ut av dette. 

Kunne det være på tide med et stort skolehistorisk forskningsprosjekt også i Norge? Elisabeth Teige og Harald Thuens artikler tar begge opp utfordringen fra det danske eksempelet, og interessant nok tar begge sitt utgangspunkt i disiplinens historie hos oss. Thuens presenterer oss for en interessant periodisering basert på tre sentrale skikkelser innenfor disiplinen: Høverstad, Dokka og Telhaug. 

Slik det danske prosjektet legger stor vektpå å få frem livet i skolestuene og menneskene som formet skolehistorien – også foreldrene - synes Thuen og Teige skjønt enige om at en slik reorientering må være et mål også hos oss. Norsk skolehistorieskriving har vært svært preget av et ovenifra-/systemperspektiv. Det er lovene, reformene og institusjonene som har stått i sentrum. Som Teige påpeker, har dette blant annet gått på bekostning av kjønnsperspektivet. 

Utfordringen ligger, som de danske redaktørene påpeker, i å sy sammen «Den tætte beskrivelse og de lange linjer».

I år har vi fått med fire artikler av generell skolehistorisk karakter. Leidulf Mydland har gjennom mange år gjennomført et stort og viktig forskningsarbeid omkring våre gamle skolestuer. I årets bidrag tar  ydland sitt utgangspunkt i det skolehuset som faktisk ble fredet, nemlig Holøyen skole i Tolga. Også Oddvar Johan Jensen bør være kjent for årbokens lesere som en inngående kjenner av katekiseringstradisjonen på 1700-tallet. I årets artikkel om De ti bud i katekismen er det Pontoppidan selv som står i fokus. Religionsundervisningen er også tema for Karl Egil Johansens artikkel om salmenes plass i de viktigste skolesangbøkene i norsk historie, fra Johan Behrens til Mads Berg. Og lærerne skal vel samarbeide, skal de ikke? Edel Kvams artikkel ser på hvordan lærersamarbeid har vært begrunnet og tilrettelagt for i etterkrigstidens norske skole.

God lesning!

Redaksjonen


 


 

Årbok for norsk utdanningshistorie 2013/2014

Charlotte Appel og Ning de Coninck-Smith: Dansk skolehistorie gennem 500 år - fra idé til projekt og bogværk

 

Elisabeth Teige: Kritiske refleksjoner på norsk skolehistorie anno 2013

 

Harald Thuen: Ny dansk utdanningshistorie - hva med Norge?

Historiografiske refleksjoner

 

Oddvar Johan Jensen: De ti bud i Katekismen

En kommentar til moraloppfatningen på 1700-tallet

 

Edel Karin Kvam: Lærersamarbeid i norsk grunnskole

Om pedagogiske begrunnelser og strukturelle rammer for kollektiv

yrkesutøvelse de siste førti år

 

Leidulf Mydland: Skolehuset som ble fredet

 

Karl Egil Johansen: Barnet i krybba, men ikke Jesus på korset?

Norske skulesongbøer på 1800- og 1900-talet

 

Alfred Oftedal Telhaug: Vegard Kvam om Einar Høigård og skolefronten

 

Del dette med andre:
Bilde til: 1216_0