bymuseet i bergen museene | lepramuseet

Brannbøtte fra 1700-tallet

Brannbøtter i lær som denne, var vanlige på 1700-tallet. Det finnes mange av dem på St. Jørgen. Hospitalet har da også vært herjet av brann flere ganger, siste gang i 1702. Brannbøtter, vannsprøyter og mange generasjoners brannslukningsapparater forteller om flere hundre års frykt for at det skulle skje igjen.


Om ettermiddagen søndag 5. juli 1640 startet en brann i Jonas Guldsmeds hus, etter at to gutter hadde moret seg med pistolskyting. Brannen raserte området fra Korskirken, Domkirken og Latinskolen og nådde etterhvert også St. Jørgen. På hospitalet brant 17 mennesker inne.

I den store bybrannen 19. mai 1702 brant hele anlegget igjen ned til grunnen. Da bygget man opp en provisorisk hospitalsbygning. En ny og bedre bygning sto ferdig i 1754, og fra andre halvdel av 1700-tallet fremstår anlegget omtrent som vi kjenner det i dag, med den eksisterende hovedbygningen, kirken, presteboligen, Friskestuen, driftsbygningen og flere uthus. I 1764

I 1764 beskriver Hildebrand Meyer et eget sprøytehus på hospitalet, oppført ti år tidligere. Det er uklart hvilken bygning han sikter til, men her fantes både en brannsprøyte, stiger og annet utstyr. Slik var 1700-tallets brannberedskap:

"Et Sprøyte Hus som Ao. 1754 blev indrettet, tilligemed dertil lagde Brandt-Redskabe som er 1 Sprøyte, 24 Læder Spande, 4 Øxer, 2 Vandkar, 3 Brandt Hager og 3 Brandt Stier.

Beboerne på St. Jørgen har alltid vært redde for at nye branner skulle nå hospitalet. Det er ikke vanskelig å tenke seg at en ofte har speidet innover mot Vågsbunnen når en sett røyk eller kjent lukten av brann, eller å forestille seg hvordan pasientene på St. Jørgen stimlet sammen ved vinduene da Lungegaardshospitalet brant ned til grunnen julaften 1853. Da brant seks spedalske og to pleiere inne.

Les mer om brannene som har rammet hospitalet på Bergenskartet.


Del dette med andre:
Bilde til: 322_0