bymuseet i bergen museene | lepramuseet

Prestene ved St. Jørgen

I en av de eldste bevarte fundasene for St. Jørgens Hospital fra 1617 heter det at Hospitalet maa have og føde selv en Prædikant og Sjælesørger, som blandt andet sit Embedes Bestillinger ogsaa skal i det mindste een Sinde om Ugen trøste de Syges Samvittigheder. I fundasen fra 1654 kan man også lese om andre av prestens plikter: Hospitalets Præst skal og holde rigtig Bog og Fortegnelse paa alle Hospitals-Lemmer, og notere Dag og Tid, de indkommer i Hospitalet, og paa hvad Dag de igien uddøer.

 

Hospitalets første egne prest skal ha blitt ansatt i 1572. Tidligere hadde St. Jørgen kirke vært betjent av Domkirkens geistlige. Den første hospitalspresten, Gustav Olssøn eller Just Olafsen, ble visstnok indsat til hospitalsprest paa den maade, at han fik lov til at lægge sig derind mod at overtage sjælesorgen for de syge.

Etter at Gustav Olssøn døde ser det ut til at hospitalet igjen var uten fast prest. I 1591 ble Nils Foss utnevnt av biskopen, men han tiltrådte ikke embedet. I 1593 og 94 nevnes Herr Mads som prest ved Hospitalet. Etter at Christen Pedersen ble tilsatt i 1599, har hospitalet hatt fast tilsatt prest helt til 1899. I følge statskalenderen er embedet ledig mellom 1899 og 1905, men Anton Elias Leere som ble utnevnt som personlig kapellan i 1897 har nok virket i stillingen. Også i årene 1921-25 og 1932-36 ser stillingen ut til å ha vært ubesatt.

Beboerne på hospitalet har nok også tidligere vært uten fast prest i kortere eller lengre perioder. Det kunne ta tid å få innsatt ny prest når den gamle døde eller ble forflyttet. Det var heller ikke alltid at prestene tiltrådte med det samme de fikk embedet. For eksempel ble Grønvold utnevnt 30. august 1842, men at flytte til Bergen Høsten 1842 saa sent paa Aaret som i September og Oktober kunde der ikke være Tale om. Derfor fikk han gjennem Correspondance med Bergens Biskop utsettelse av ansettelsen til omkring midten av 1843.

Vi vet om i alt 27 prester som har har vært insatt som hospitalsprest ved St. Jørgen.

Først i 1578 ble prestens forsørgelse nærmere ordnet. Etter klage fra presten ble det på møte i herredagen i Bergen 25. august fastsatt at hospitalsforstanderen skulle gi presten en lønn på 15 daler i året. I februar 1589 ble det ved aabent Brev utstedt av den civile og geistlige Øvrighed bestemt at hospitalspresten i tillegg til pengene skulle ha en årlig underholdning på 8 Voger Fisk, 4 Løber Smør, 4 Voger Lax, 4 Tønder Malt, 4 Tønder Rugmel, 4 Faar og 2 Slagtenød.

På 1700-tallet var prestens lønning steget til 110 rdlr. foruden husleie 14 rdlr. og nogle smaa indtægter, særlig for jordpaakastelse Fra 1757 fikk presten også 1 mark Offer av alle lemmene til hver høitid, og disse skulle utbetales av forstanderen. I 1743 ble det kjøpt en egen prestebolig ved Domkirkegaten for 380 rdlr., men det ser ikke ut som den var i bruk så lenge. Etter Directionens Tilstaaelse af 5te Augusti 1770 fikk presten 50 rdlr. årlig i stedet for fri bolig. Presten Jørgen Prahl hadde i 1787 en samlet lønn på 225 rdlr.

Også de andre lønningene var små. Klokkerens lønn var først 5 rdlr., senere med tillegg 11 rdlr., og endelig 20 rdlr. med tilhørende bolig. I tillegg til prest og klokker lønnes i 1759 en kirkeskriver, en kirketjener og student som skulle være prestens medhjelper.

Sammenliknet med andre kall var nok godtgjørelsen relativt liten. Dette Kalds ringe Indkomme nevnes som en av grunnene til at presten Sven Hiortberg søkte forflyttelse fra stillingen i 1733. Da Grønvold ble tilbudt stillingen med 350 specidaler i lønn i 1842 ble det fra Kirkedepartementets side ikke lagt skjul på at kallet var lidet indbringende. Andreas Nikolai Hesselberg Müller hadde i 1886 en omtrentlig lønn på kr. 3060. Rundt 1920 var årslønnen steget til kr. 5800, senere på 1920-tallet til 6800. Fra rundt midten av 1930-tallet får presten igjen fri bolig. Birger Lerche Dahl Brekke som var ansatt fra 1937 til 1945 hadde en årslønn på kr. 1732 pluss fri bolig.

Flere av 1600-tallets hospitalsprester var også lærere på Latinskolen. Av senere prester ser det ut til at det bare er Haberdorff som var ansatt både på hospitalet og Latinskolen. En av grunnene til dette kan være at kallet ble stadig mer omfattende. I følge Frimanns oversikt over stiftelser og gavebrev i Bergen ble det ved reskript av 17. juni 1707 bestemt at hospitalets prest skulle betiene de Fattige i Enke-Huset ved Porten; samt Tydske og Strange-Fattig-Huset; og ved Rescript af 9de Novembr. 1714 er befalet, at han aarlig skal nyde 10 Rdlr. af de Contoirske for sin Tieneste i Tydske-Huse.t Senere på 1700-tallet nevnes også sjøfarendes fattighus og manufakturhuset som ansvarsområde for hospitalspresten.

I tillegg til disse stiftelsene kom presten ved St. Jørgen også til å bli sogneprest for flere menigheter. I perioden fra 1749 til 1886 var hospitalspresten sogneprest for Årstad menighet. Ved kongelig reskript av 25. april 1749 ble det bestemt at St. Jørgen kirke skulle være sognekirke for Årstad menighet og presten her Aarstad-Mænds bestandige Siele-Sørger. Mellom 1819-1841 fikk hospitalspresten også ansvar for Askøy menighet, og som deres sogneprest skulle han holde gudstjenester i Strusshavn kirke annenhver søndag. I 1841 ble Strusshavn og Fjell slått sammen til et prestegjeld med egen prest, og daværende hospitalsprest Claus Frimann Reimers ble den første sognepresten her.

Embetet kom også til å omfatte flere milde stiftelser opprettet i andre halvdel av 1700-tallet og de nye leprainstitusjonene opprettet på midten av 1800-tallet. I følge opplysningene Provst Johan Fredrik Lampe gir i sin beskrivelse over biskopene og prestene i Bergen, må det i 1895 ha vært travle tider for presten: Til Hospitalsembedet henhører nu de i Bergens By liggende Hospitaler og milde Stiftelser: St. Jørgens Hospital, D. D. Krohns og Frues Stiftelse, Zander Kaaes Stiftelse, de Søfarendes Fattighus, Enkefattighuset, Pleiestiftelsen No. 1 for Spedalske og Lungegaardshospitalet (saavel Lemmerne som de inden Anstalterne boende Funktionærer). Hospitalspræsten er derhos forpligtet til at have geistligt Tilsyn med Bergens Distriktsfængsel. Bendixen skriver at det ved kongelig resolusjon av 20. desember 1905 ble fastsatt at præsteembedet indtil videre besættes ved kgl. resolution, at instrux skulde afffattes af biskopenmed approbation af kirkedepartementet, og at præsten har at betjene kredsfængslet, St. Jørgens Hospital, Pleiestiftelsen, Sjømandshuset, Dankert Krohns og Zander Kaass stiftelser, Enkefattighuset og Stranges Fattighus med bestemte bidrag fra samtlige. De 3 første skulde yde hver kr. 1000, Sjømandshuset kr. 800.

Del dette med andre:
Bilde til: 
	Hospitalsprest Fredrik Klaveness

Hospitalsprest Fredrik Klaveness


Kilder:



Tillæg og Rettelser til Hildebrand Meyers Bergens Beskrivelse. B. E. Bendixen. Bergen historiske forening. 1904.



Almindelig Samling af Stiftelser og Gavebreve i Kongeriget Norge: med fornødne Oplysninger. (Stiftelser og Gavebreve i Bergens Stift). Christopher Frimann. Bind 2. Kjøbenhavn 1777.



Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Biografiske Efterretninger samlede af Provst Johan Fredrik Lampe. Efter hans Død udgivne af D. Thrap, Sognepræst. Kristiania 1895.



Mit liv i aarene efter 1814. Sogneprest Christian August Grønvolds erindringer. Meddelt ved Didrik Grønvold, lektor. Oslo 1943.



Geistlig Stat og Kalender for Kongeriget Norge. Ved M. Bie. Kristiania 1885.



Geistlig Stat og Kalender for Kongeriget Norge. Redigeret af Olaf, Holat, prest. Kristiania 1897.



Statskalenderen 1898-1946.