bymuseet i bergen museene | lepramuseet

Lepramuseer

Det finnes flere lepramuseer i utlandet. Både i Asia, Afrika og Europa finnes det museer ved nedlagte leprahospitaler eller leprakolonier. De fleste av disse er små institusjoner, men noen har egne nettsteder.

Damien-museet på Hawaii

Fader Damien var en av 1800-tallets berømte lepraarbeidere. 33 år gammel kom den belgiske pateren til leprakolonien på Kalaupapa i 1873, og etter få dager bestemte han seg for å bli livet ut. Han ble smittet og døde av lepra i 1889. Historien om den tapre Damien fikk stor oppmerksomhet i samtiden, og i Europa ble fotografier av den pateren trykt i store opplag.

Damien har hatt stor symbolverdi for det frivillige og kristne lepraarbeidet helt opp til vår tid. Damien-museets sider er ikke veldig omfattende, men det finnes mer informasjon om Kalaupapa på nettsidene til den lokale turistinformasjonen.

Lepramuseet ved Westfälische Wilhelms-Universität i Münster

Lepramuseet i Münster ligger ved en institusjon som har røtter tilbake til 1300-tallet. Museet formidler primært historien om lepra i Westfalen, som strekker seg frem til slutten av 1600-tallet. Nettsidene gir også en presentasjon av lepra på frimerker og i billedkunsten. Sidene er alle på tysk, men inneholder også fotografier av modeller, dukker og gjenstander i museets utstilling.

The National Hansen's Disease Museum i Carville (Louisiana)

Museet i Carville har vokst parallelt med at leprasykehuset samme sted har blitt avviklet. Først i 2002 har museet fått fast bemanning, men stedet er vel kjent for de fleste av de amerikanske besøkende på Lepramuseet i Bergen.

Lepramuseet i Japan

Den japanske staten har de senere år gjort mye for å synliggjøre landets leprahistorie, noe museet er et godt eksempel på.

For få år siden ble den strenge japanske lepralovgivningen opphevet, og staten tilbyr de gjenlevende pasientene erstatning for urimelig behandling over lang tid. Fremdeles bor det pasienter på de japanske leprainstitusjonene, men i prinsippet kan de nå la seg utskrive.

Museet har bare japanske sider, men disse er vel verdt et besøk for den interesserte. De inneholder både bilder fra museet og en oversikt over landets leprainstitusjoner.

Del dette med andre: